RegelverkTrygt utstyr
Det er lett å forstå fristelsen. En fabrikk i Pakistan eller Kina lover 50 hjelmer med klubblogo til en brøkdel av prisen i butikk, bildene ser bra ut, og det står CE på produktarket. Mange klubber i Norge har bestilt utstyr på denne måten, og de aller fleste gjør det i god tro.
Problemet er at mye av dette utstyret ikke er lovlig. Hjelmer, leggbeskyttere, suspensorier og brystbeskyttere til kampsport regnes som personlig verneutstyr etter EU-regelverket, som også gjelder i Norge. Da holder det ikke at det står CE på produktet. Modellen skal være testet av et uavhengig laboratorium, noen i Europa skal stå ansvarlig for den, og papirene skal finnes. Bestiller klubben rett fra fabrikken, er det ofte ingen som har gjort noe av dette, og da kan klubben selv bli sittende med ansvaret.
Vi har gått gjennom regelverket, veiledningene fra EU-kommisjonen og sakene der tilsynsmyndighetene har slått ned på kampsportutstyr. Her er det klubbene bør vite.
Beskyttelsesutstyr til kampsport, som hjelm, legg- og vristbeskyttere, suspensorium og brystbeskytter, er personlig verneutstyr i kategori II. Det betyr at et uavhengig kontrollorgan skal ha typeprøvd modellen, at produktet skal være CE-merket og ha bruksanvisning på norsk, og at en importør i EØS skal stå med navn og adresse på det. Klubber som bestiller direkte fra fabrikker utenfor Europa og deler ut utstyret videre, kan selv bli regnet som importør. I Sverige har to butikker fått henholdsvis 700 000 og 500 000 kroner i sanksjonsavgift for å selge kampsporthjelmer uten gyldig typeprøving.
- Hva CE-merket faktisk betyr
- De tre kategoriene, og hvor kampsportutstyret havner
- EN 13277: standarden utstyret testes mot
- Dette skal være på plass før utstyret er lovlig
- Når klubben bestiller rett fra fabrikken
- Skrekkeksemplene: bøter, beslag og giftstoffer
- Nåler i hanskene? Hva som er dokumentert
- Hva forbundene krever
- Sjekkliste for klubben
- Ofte stilte spørsmål
Hva CE-merket faktisk betyr
CE-merket er ikke et kvalitetsstempel eller en premie. Det er produsentens erklæring om at produktet oppfyller alle EU-kravene som gjelder for det. For personlig verneutstyr er kravene samlet i EUs forordning om personlig verneutstyr, (EU) 2016/425. Den er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift 22. juni 2018 nr. 1019 om personlig verneutstyr, og gjelder her akkurat som i resten av EØS.
For enkelt utstyr er det nok at produsenten selv vurderer og erklærer at kravene er oppfylt. For utstyr som skal beskytte mot mer alvorlige skader, er ikke produsentens eget ord godt nok. Da må et uavhengig, godkjent kontrollorgan, et såkalt «notified body», teste og godkjenne modellen før den får bære CE-merket.
Det er her mye utstyr fra ukjente fabrikker faller gjennom. CE-merket er bare to bokstaver, og det koster ingenting å trykke det på en hjelm. Det som koster, er testingen og dokumentasjonen merket skal vise til.
«China Export» er en myte. Det sirkulerer en påstand om at en variant av CE-merket med bokstavene tettere sammen betyr «China Export». EU-kommisjonen har svart at den ikke kjenner til noe slikt merke. Et CE-merke med feil proporsjoner er rett og slett et feil CE-merke.
De tre kategoriene, og hvor kampsportutstyret havner
Forordningen deler verneutstyr inn i tre risikokategorier. Kategorien avgjør hvor strengt utstyret skal kontrolleres før det kan selges.
| Kategori | Beskytter mot | Kontroll før salg | Eksempler fra kampsport |
|---|---|---|---|
| I | Bare små risikoer, som overfladiske skader | Produsenten erklærer selv (intern produksjonskontroll) | Sekkehansker (bag gloves) |
| II | Alt som ikke er kategori I eller III, blant annet slag og støt | Typeprøving hos uavhengig kontrollorgan, pluss produksjonskontroll | Hjelm, legg- og vristbeskytter, suspensorium, bryst- og kroppsbeskytter, hånd- og fotbeskyttere |
| III | Risiko for død eller varig helseskade | Typeprøving pluss løpende kontroll av produksjonen | Normalt ikke aktuelt for kampsport |
EU-kommisjonens veileder til forordningen er tydelig på at beskyttelsesutstyr til kampsport og selvforsvarsidretter, med karate som eksempel, er omfattet av regelverket. Hodebeskyttelse mot slag i idrett står oppført som kategori II, og det samme gjør beskyttere av typen leggbeskyttere, med mindre de bare er laget for å beskytte mot overfladiske skader.
Hva med boksehansker?
Her er det mange som tar feil, også vi i bransjen. Kommisjonens veileder sier at vanlige boksehansker ikke regnes som personlig verneutstyr, fordi hansken i hovedsak beskytter motstanderen, ikke den som har den på. Sekkehansker, som bare skal beskytte dine egne hender mot sekken, er derimot verneutstyr i kategori I.
Det betyr ikke at alle hansker er like trygge. Hansker må fortsatt følge de generelle reglene for produktsikkerhet og kjemikalier, og i konkurranse gjelder forbundenes egne godkjenninger. Men når vi i denne artikkelen snakker om krav til typeprøving, er det hjelmer og beskyttere det handler om.
EN 13277: standarden utstyret testes mot
Den europeiske standardserien for beskyttelsesutstyr til kampsport heter EN 13277. Når et kontrollorgan typeprøver en hjelm eller en leggbeskytter, er det vanligvis mot denne standarden. Testene måler blant annet hvor mye av et slag som slipper gjennom beskytteren, og om materialene er trygge mot huden.
| Del | Gjelder |
|---|---|
| EN 13277-1 | Generelle krav for alt kampsportutstyr, blant annet at materialene ikke skal være skadelige |
| EN 13277-2 | Legg-, vrist- og underarmsbeskyttere |
| EN 13277-3 | Kroppsbeskyttere (brystbeskytter, vest) |
| EN 13277-4 | Hodebeskyttere (hjelm) |
| EN 13277-5 | Suspensorium og magebeskyttere |
| EN 13277-6 | Brystbeskyttere for kvinner |
| EN 13277-7 | Hånd- og fotbeskyttere |
| EN 13277-8 | Ansiktsbeskyttere til karate |
For hjelmer betyr det at modellen blir utsatt for gjentatte slag i laboratoriet, og kraften som slipper gjennom til hodet skal holde seg under en fast grense. En hjelm fra en fabrikk som aldri har sendt modellen til testing, kan se identisk ut. Forskjellen ligger i skummet du ikke ser: tetthet, tykkelse og hvordan det tåler slag nummer to, tre og hundre.
Dette skal være på plass før utstyret er lovlig
For verneutstyr i kategori II, altså hjelmer og beskyttere, skal alt dette være på plass før utstyret kan selges, lånes ut eller deles ut i Norge:
EU-typeprøvingssertifikat
Et uavhengig kontrollorgan har testet akkurat denne modellen og utstedt et sertifikat. Kontrollorganet har et firesifret nummer du kan slå opp i EUs database NANDO.
CE-merke på produktet
Riktig utformet, synlig og varig. Et klistremerke på emballasjen er ikke nok når merket kan settes på selve produktet.
Produsent og importør med navn og adresse
Både produsenten og importøren i EØS skal stå med navn, varemerke og postadresse på produktet, eller på emballasjen hvis det ikke er plass. Det skal alltid finnes en ansvarlig i Europa.
Type-, parti- eller serienummer
Så produktet kan spores hvis en modell eller et parti viser seg å være farlig.
Bruksanvisning på norsk
Den norske forskriften krever at bruksanvisningen og informasjonen til brukeren er på norsk. Den skal blant annet si hva utstyret beskytter mot, hvordan det skal brukes og vedlikeholdes, og når det bør byttes.
EU-samsvarserklæring
Følger med produktet, eller er tilgjengelig via en adresse i bruksanvisningen. Den viser hvilken standard modellen er testet mot og hvilket kontrollorgan som har typeprøvd den.
Mangler ett av disse punktene, er utstyret ikke lovlig å gjøre tilgjengelig på markedet, selv om det skulle vise seg å beskytte godt.
Når klubben bestiller rett fra fabrikken
Kjøper du en hjelm fra et anerkjent merke hos en forhandler i Norge, har hvert ledd i kjeden hatt et ansvar. Produsenten har laget dokumentasjonen og fått modellen typeprøvd. Importøren i Europa har kontrollert at papirene er i orden og satt navnet sitt på produktet. Forhandleren har sjekket merkingen og bruksanvisningen. Når utstyret kommer til klubben, er det sporbart hele veien tilbake til laboratoriet.
Bestiller klubben rett fra en fabrikk utenfor EØS, forsvinner de midterste leddene:
| Ledd i kjeden | Anerkjent merke via forhandler | Direkte fra fabrikk |
|---|---|---|
| Typeprøving hos kontrollorgan | Ja, for hver modell | Sjelden. Ofte vises et sertifikat for et annet produkt |
| Importør i EØS som står ansvarlig | Ja, med navn på produktet | Ingen, med mindre klubben selv blir det |
| Bruksanvisning på norsk | Ja | Nesten aldri |
| Sporbarhet ved feil eller tilbakekalling | Parti- og modellnummer | Ingen |
| Hvem svarer hvis noen skades | Produsent og importør | I praksis klubben |
Kan klubben selv bli importør?
Forordningen definerer importør som den som gjør verneutstyr fra et land utenfor EU og EØS tilgjengelig på markedet her. Å gjøre tilgjengelig omfatter salg, men også utlån, utleie og gaver, og det spiller ingen rolle om det skjer mot betaling eller gratis.
EU-kommisjonens «Blue Guide», veilederen for hvordan produktregelverket skal forstås, sier at også ideelle organisasjoner kan regnes som å drive kommersiell virksomhet. Det avgjøres fra sak til sak, blant annet ut fra hvor regelmessig leveransene er. En enkeltperson som handler én gang til eget bruk, er noe annet enn en klubb som år etter år henter inn hjelmer og beskyttere og selger dem videre til medlemmene, eller låner dem ut på treninger.
Setter klubben i tillegg sitt eget navn eller logo som merke på utstyret, blir det enda mer alvorlig. Den som bringer verneutstyr i omsetning under eget navn eller varemerke, skal etter forordningen behandles som produsent, med hele ansvaret for dokumentasjon og testing.
Vi tror de fleste klubber ikke vet dette. Ingen klubbleder bestiller hjelmer for å bryte loven. Men regelverket bryr seg ikke om hvem som mente hva. Står klubben som importør, er det klubben tilsynsmyndigheten henvender seg til, og det er klubben som må forklare seg hvis et medlem blir skadet i utstyr som aldri var godkjent.
Sertifikatet fabrikken sender deg
Mange fabrikker svarer villig på spørsmålet om CE, og sender gjerne et dokument med logo, stempel og ordet «certificate». Det vanligste problemet er at dokumentet ikke er et EU-typeprøvingssertifikat fra et godkjent kontrollorgan, men en testrapport fra et laboratorium uten slik godkjenning, et «samsvarsbevis» uten juridisk verdi, eller et sertifikat som gjelder en helt annen modell. Nettopp det siste var grunnlaget for den største svenske saken vi har funnet.
Skrekkeksemplene: bøter, beslag og giftstoffer
700 000 svenske kroner for fire hjelmer
I november 2021 ila Förvaltningsrätten i Karlstad selskapet Budo & Fitness Sport AB en sanksjonsavgift på 700 000 kroner, etter søksmål fra Konsumentverket. Saken gjaldt fire ulike hodebeskyttere. Én manglet CE-merke helt, én hadde feil CE-merke, og for de to siste kunne ikke typeprøvingssertifikatene knyttes til produktene som faktisk ble solgt.
Domstolen skrev at overtredelsene var alvorlige og kunne fått alvorlige konsekvenser, fordi det dreide seg om beskyttelsesutstyr.
500 000 kroner for to kampsporthjelmer
Samme år, i juni 2021, stadfestet Kammarrätten i Göteborg en sanksjonsavgift på 500 000 kroner mot Sporttema Sverige AB. Selskapet hadde solgt to typer hodebeskyttere til kampsport som ikke var testet og CE-merket slik regelverket krever. Retten la vekt på at utstyret skulle beskytte mot alvorlige hodeskader.
Begge sakene gjaldt butikker, ikke klubber. Men reglene de ble dømt etter, er de samme som gjelder for en klubb som regnes som importør.
60 prosent av verneutstyret stoppet i tollen
I oktober og november 2025 kontrollerte tollmyndighetene i EU over 2 000 produkter av personlig verneutstyr som var kjøpt på nett og sendt fra land utenfor EU. EU-kommisjonen offentliggjorde resultatet i mars 2026: 60 prosent av produktene oppfylte ikke kravene, og 91 prosent av verneutstyret som ikke var i orden, kom fra Kina.
Giftstoffer i treningshanskene
Utstyr fra ukjente fabrikker kan også være et problem av en helt annen grunn enn beskyttelse. I juli 2026 ble treningshansker produsert i Pakistan trukket fra markedet etter et varsel i EUs varslingssystem Safety Gate, sendt av tsjekkiske myndigheter og klassifisert som alvorlig risiko. Plastmaterialet inneholdt 24,7 vektprosent av ftalatet DEHP, som kan skade forplantningsevnen, og i tillegg PAH-forbindelser som kan gi kreft. Grenseverdien for DEHP i slike produkter er 0,1 prosent, altså var innholdet rundt 250 ganger over det tillatte.
Det var ikke kampsporthansker, men treningshansker til styrketrening. Poenget er det samme: syntetisk skinn, skum og plast fra fabrikker uten kontroll kan inneholde stoffer som er forbudt i Europa, og det er huden din som er i kontakt med dem i en time, flere ganger i uka. En undersøkelse fra forbrukerorganisasjoner i 13 land, publisert av Sveriges Konsumenter, fant særlig farlige stoffer i 24 prosent av 82 testede treningsprodukter.
Og i Norge?
I Norge er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som fører tilsyn med personlig verneutstyr til privat bruk, mens Arbeidstilsynet har ansvaret for verneutstyr brukt i arbeid. DSB kan ta ut prøver, kreve at produkter trekkes fra markedet, ilegge tvangsmulkt, og produktkontrolloven gir adgang til overtredelsesgebyr. Vi har ikke funnet offentliggjorte norske saker om kampsportutstyr ennå, men regelverket er det samme som i Sverige, og tilsynet er risikobasert. Det er et dårlig argument å vente på at den første saken skal handle om din klubb.
Nåler i hanskene? Hva som er dokumentert
Historier om nåler og andre skarpe gjenstander i billige hansker og beskyttere går igjen i garderober og kommentarfelt. Vi har lett etter dokumenterte tilfeller i kampsportutstyr, og har ikke funnet noen som vi kan vise til. Derfor skriver vi ikke at det har skjedd.
Det som er godt dokumentert, er at knekte symaskinnåler kan havne i ferdige tekstilprodukter. I 2015 tilbakekalte for eksempel klesprodusenten Bonds i Australia flere babyplagg fordi de kunne inneholde en knekt nål fra produksjonen. Nettopp derfor bruker seriøse fabrikker nåldetektorer og metallkontroll av ferdige produkter, og derfor stiller anerkjente merker krav til dette hos sine produsenter.
Når klubben bestiller fra en fabrikk den aldri har besøkt, finnes det ingen måte å vite om slike rutiner er på plass. Det gjelder nåler, det gjelder hva som ligger inne i polstringen, og det gjelder kjemikaliene i materialene.
Hva forbundene krever
I konkurranse kommer forbundenes egne krav i tillegg til loven. WAKO sin utstyrsbok sier at bare utstyr fra WAKO-godkjente produsenter kan brukes, og at beskyttelsesutstyret skal følge internasjonale standarder og direktiver for personlig verneutstyr. Norges Kickboxingforbund krever fra august 2026 at utstyret i nasjonale stevner har godkjent WAKO-label. Norges Bokseforbund og World Boxing har tilsvarende krav til godkjente hansker og hjelmer i konkurranse.
Utstyr bestilt fra en fabrikk med klubblogo har ingen av disse godkjenningene. Det kan altså ikke brukes i konkurranse, samme hvor pent det er. Se oversikten over godkjenninger og konkurranseregler for hver gren.
Sjekkliste for klubben
Gå gjennom utstyret dere har
Se etter CE-merke, produsent og importør med adresse i EØS, og norsk bruksanvisning på hjelmer, leggbeskyttere, suspensorier og brystbeskyttere.
Be om EU-typeprøvingssertifikatet
Kjøper dere fra noen, be om sertifikatet for akkurat den modellen. Sjekk at kontrollorganets nummer finnes i NANDO-databasen, og at modellnavnet på sertifikatet stemmer med produktet.
Ikke del ut eller selg utstyr dere ikke kan dokumentere
Det gjelder også utlånsutstyr på trening og startpakker til nye medlemmer.
Kjøp beskyttelsesutstyr gjennom en forhandler i EØS
Da ligger importøransvaret hos noen som har papirene, og klubben slipper å dokumentere noe den ikke har tilgang til.
Vil dere ha klubbprofil, legg den på klærne
T-skjorter, hettegensere og bager med klubblogo er ikke verneutstyr. Der er fabrikkbestilling et helt annet spørsmål enn på en hjelm.
Derfor selger vi bare anerkjente merker
Combat Store fører utstyr fra produsenter som TOP TEN, Venum, Hayabusa, Sting og SafeJawz. Det er merker med egne testprogrammer, dokumentasjon og ansvarlige importører i Europa, og mange av dem er godkjent av WAKO, IFMA og World Boxing. Vi er utstyrsleverandør til både Norges Kickboxingforbund og Norges Bokseforbund, og vi vet hva utstyrskontrollen ser etter.
Driver du en klubb og vil ha hjelp til å gå gjennom utstyret, eller trenger dere en innkjøpsavtale med klubbpriser, finner du mer på siden for klubb og bedrift.
TOP TEN Avantgarde hodebeskyttelse
Den vanligste konkurransehjelmen i norske klubber, med WAKO-godkjenning.
TOP TEN Fight hodebeskyttelse
Lettere og mer kompakt, for deg som vil ha bedre sidesyn.
Hayabusa T3 hodebeskytter
Kompakt hjelm med kinnbeskyttelse og bredt synsfelt, til trening og sparring.
VENUM Challenger hjelm for barn
Riktig størrelse for barn, i stedet for en voksenhjelm de skal vokse inn i.
TOP TEN IFMA legg- og vristbeskyttelse
Bygget for IFMA-reglementet, til trening og konkurranse.
Ofte stilte spørsmål
Er det ulovlig for en klubb å bestille utstyr fra en fabrikk i Asia?
Det er ikke ulovlig å handle fra utlandet. Men verneutstyr som hjelmer og beskyttere skal oppfylle kravene i forordningen før det gjøres tilgjengelig i Norge, og det omfatter også utlån og gaver. Gjør klubben det jevnlig, kan den regnes som importør og få ansvaret for at utstyret er typeprøvd, merket og har norsk bruksanvisning.
Holder det at det står CE på produktet?
Nei. For kategori II-utstyr skal CE-merket vise til en typeprøving hos et godkjent kontrollorgan. Uten det sertifikatet er merket ikke gyldig, og det er nettopp dette de svenske sakene handlet om.
Må boksehansker være CE-merket?
Ifølge EU-kommisjonens veileder er vanlige boksehansker ikke personlig verneutstyr, fordi de først og fremst beskytter motstanderen. Sekkehansker er verneutstyr i kategori I. Alle hansker må likevel følge reglene for produktsikkerhet og kjemikalier, og i konkurranse gjelder forbundenes godkjenninger.
Hvordan sjekker jeg om et sertifikat er ekte?
Et EU-typeprøvingssertifikat er utstedt av et kontrollorgan med et firesifret nummer. Slå opp nummeret i EUs database NANDO og se at organet er godkjent for forordning 2016/425. Kontroller at modellnavnet og produsenten på sertifikatet stemmer med produktet du har i hånden.
Hvem fører tilsyn i Norge?
DSB fører tilsyn med verneutstyr til privat bruk, som trening og idrett. Arbeidstilsynet har ansvaret for verneutstyr brukt i arbeid.
Hva gjør vi med utstyret vi allerede har?
Gå gjennom det og sorter ut det som mangler CE-merke, importør eller norsk bruksanvisning. Er dere i tvil, kan dere kontakte oss, så hjelper vi dere med å vurdere det.
Denne artikkelen er en gjennomgang av regelverket slik det gjelder for kampsportutstyr, og ikke juridisk rådgivning. Er dere usikre på klubbens ansvar i en konkret sak, kontakt DSB eller en advokat.
Kilder
- Forordning (EU) 2016/425 om personlig verneutstyr, artikkel 3, 8, 10, 12 og 19, og vedlegg I
- Forskrift 22. juni 2018 nr. 1019 om personlig verneutstyr (Lovdata)
- EU-kommisjonen: PPE Regulation Guidelines, 4. utgave, oktober 2024 (klassifiseringstabellen, blant annet punkt 9.7 og 9.12)
- EU-kommisjonen: The Blue Guide on the implementation of EU product rules, 2022, avsnitt 2.2
- DSB: Faktaark om personlig verneutstyr, 2025
- Konsumentverket: Dom i målet Konsumentverket mot Budo & Fitness Sport AB (Förvaltningsrätten i Karlstad, 10.11.2021)
- Konsumentverket: Dom i målet Konsumentverket mot Sporttema Sverige AB (Kammarrätten i Göteborg, 14.06.2021)
- EU-kommisjonen, Taxation and Customs Union: resultat av tollkontroll av netthandel, 3. mars 2026
- Safety Gate: varsel om treningshansker «Power System Pro Grip Evo», juli 2026
- Sveriges Konsumenter: Granskning av särskilt farliga ämnen i träningsutrustning
- SATRA: Oversikt over standardserien EN 13277
- WAKO Equipment Book, artikkel 2.3.1, og Norges Kickboxingforbund: Godkjent utstyr
- Australian Competition and Consumer Commission: tilbakekalling av Bonds babyplagg, 2015
