Hvorfor er kampsport bra for kropp og sjel?

BakgrunnTrening

Folk begynner med kampsport av mange grunner: selvforsvar, kondisjon, konkurranse, eller bare fordi de vil prøve noe annet enn tredemøllen. De fleste blir værende av helt andre grunner enn den de begynte med.

Denne artikkelen handler om hva kampsport faktisk gjør med kroppen og hodet, hvorfor treningsformen fungerer så godt over tid, og hvordan du velger den som passer deg.

Kort svar

Kampsport gir kondisjon, styrke, koordinasjon og balanse i én treningsform, og krever full konsentrasjon mens den pågår. Det siste er ofte det folk setter mest pris på: en time der hodet ikke rekker å tenke på noe annet. Kombinasjonen av tydelig progresjon og fast treningsfellesskap gjør også at folk blir værende lenger enn i annen trening.

Innhold

Hva kampsport gjør med kroppen
Hva den gjør med hodet
Hvorfor folk blir værende
Kampsport for barn
Slik velger du riktig kampsport
Kom i gang
Våre anbefalinger
Ofte stilte spørsmål

Hva kampsport gjør med kroppen

Kondisjon. En vanlig økt er intervalltrening i praksis: høy puls i runder, korte pauser, gjentatt. Det er en av de mest effektive måtene å bygge utholdenhet på.
Styrke i hele kroppen. Slag kommer fra bena og hoften, ikke fra armene. Grappling er tung, kontinuerlig arbeid mot motstand. Ingen av delene er isolerte øvelser.
Koordinasjon. Du lærer å gjøre flere ting samtidig med ulike kroppsdeler, og det overføres til bevegelser utenfor treningen.
Balanse og kroppsforståelse. Du lærer hvor kroppen din er i rommet, hvordan du faller, og hvordan du kommer opp igjen.
Bevegelighet. Spark, knær og bakkearbeid krever bevegelsesutslag som få andre voksne aktiviteter gir.

Fordi treningen varierer fra økt til økt, blir belastningen også mer allsidig enn i mange andre idretter. Det er en av grunnene til at folk holder på lenge uten å gå lei.

Kampsporttrening — En kampøkt trener kondisjon, styrke og koordinasjon samtidig, og krever full oppmerksomhet.

Hva den gjør med hodet

Full konsentrasjon. Dette er den effekten flest trekker fram. Når du sparrer eller driller teknikk med en partner, finnes det ikke rom for å tenke på jobb. Det er ikke mindfulness som øvelse, men som konsekvens.

Tydelig framgang. Kampsport har innebygde målestokker: teknikker du før ikke fikk til, posisjoner du nå kommer deg ut av, graderinger. Framgang du kan se er lettere å fortsette med enn framgang du bare håper på.

Å tape kontrollert. I grappling og sparring taper du hele tiden, i trygge rammer, mot folk som er bedre enn deg. Over tid blir det lettere å håndtere å ikke lykkes med en gang, også utenfor matta.

Selvtillit uten aggresjon. Folk som har trent kampsport en stund har som regel mindre å bevise, ikke mer. Du vet hva du kan og hva du ikke kan.

Rutine. Faste treningstider og et miljø som legger merke til om du kommer, gjør det lettere å holde på gjennom en travel periode.

Kampsport er trening, ikke behandling. Har du helseplager, fysiske eller psykiske, snakk med lege først, og si fra til instruktøren om hva du må ta hensyn til.

Hvorfor folk blir værende

Frafallet i vanlig treningssenter-trening er høyt. I kampsportklubber er det som regel lavere, og grunnen er ikke at treningen er lettere.

Den første årsaken er at det alltid finnes noe å lære. Du blir aldri ferdig med teknikk, og det gjør at treningen forblir interessant lenge etter at nyhetsverdien er borte.

Den andre er andre mennesker. Du trener sammen med noen, ikke ved siden av noen. Blir du borte i tre uker, er det noen som legger merke til det. Det er en enkel mekanisme, og den virker.

Kampsport for barn

For barn kommer det noen ekstra fordeler. Struktur og tydelige rammer, med faste ritualer, klare regler og en instruktør som forventer at man følger dem. Motorisk utvikling, der balanse, koordinasjon og kroppskontroll trenes systematisk. Og en progresjon i belter som gjør framgang synlig.

Mange foreldre bekymrer seg for at kampsport gjør barn mer aggressive. Erfaringen fra klubbene er den motsatte: barn som lærer hva slag og kast faktisk gjør, i et miljø der respekt for treningspartneren er den første regelen, blir sjelden mer voldelige av det.

Slik velger du riktig kampsport

Vil du ikke ta støt mot hodet? Velg brasiliansk jiu-jitsu. Det slås ikke.
Vil du ha kondisjon og enkelt utstyr? Velg boksing. Hansker og bandasjer, så er du i gang.
Vil du bruke hele kroppen? Velg muay thai eller kickboxing.
Vil du ha struktur og gradering? Velg taekwondo eller karate.
Vil du ha selvforsvar uten konkurranse? Velg krav maga.
Vil du ha litt av alt? Velg MMA.

Kom i gang

Finn en klubb i nærheten, ta en prøvetime, og møt opp to ganger. Første gang er alltid uvant. Andre gang begynner du å kjenne igjen noe, og det er der du faktisk får vurdert om dette er noe for deg.

Du trenger lite for å begynne. De fleste klubber låner ut det viktigste de første gangene. Kjøp eget utstyr når du vet at du fortsetter, og kjøp da det klubben faktisk bruker.