TreningsfagligCombat Store Magasin

De fleste skader i kampsport er ikke dramatiske. Det er ikke knockouten eller det brukne beinet som stopper folk, det er den vonde tommelen som ikke gir seg, den betente akillesen, eller en forstuet finger som gjør at du står over i seks uker. Skadeforebygging i kampsport handler derfor mindre om det spektakulære og mer om det kjedelige: riktig utstyr, riktig belastning og god nok dømmekraft til å stå over en økt.

Kort svar

Bandasjer hendene hver gang du slår, bruk egen tannbeskytter, dekk leggene før du sparrer, og øk treningsmengden saktere enn du har lyst til. De fire tingene forebygger flertallet av skadene som faktisk stopper folk.

De vanligste skadene, og hvor de faktisk oppstår

Kroppsdel Typisk skade Oppstår oftest Utstyr som hjelper
Håndledd Overstrekk og forstuing På sekk og puter, ikke i sparring Boksebandasje
Knoker Blodutredning og hevelse Harde slag med ujevn trefflate Bandasje og riktig hanske
Tenner og kjeve Kutt, avslag, kjeveleddsplager Sparring med kontakt Tilpasset tannbeskytter
Legger Beinhinnebetennelse Blokkering mot blokkering over tid Legg- og vristbeskyttere
Skritt Akutt treff Sparring med spark og knær Susp
Fingre og tommel Overbøyning Grappling og clinch Ingen – teknikk og tape

Hender og håndledd står for en stor andel av alle skader i slagbaserte kampsporter, og de aller fleste oppstår ikke i sparring. De oppstår på sekk og på puter, der folk slår hardt uten å tenke på håndstilling, og gjerne mot slutten av økta når teknikken er blitt sløv.

Fellesnevneren er tretthet. Skader skjer sjelden i første runde. De skjer i den siste, når du er sliten, og når du gjør en teknikk du egentlig ikke har kontroll på.

Hender og håndledd

Håndleddet er den vanligste enkeltskaden i boksing, kickboxing og muay thai. Årsaken er nesten alltid den samme: knyttneven treffer ikke i linje med underarmen, og kraften går sidelengs inn i leddet.

En boksebandasje gjør to ting. Den holder håndrotsbeina samlet slik at de ikke sprer seg i treffet, og den låser håndleddet i en stabil stilling. Det siste er viktigst. Uten bandasje er det håndleddet, ikke knokene, som ryker først for de fleste.

Slik vet du at bandasjen sitter riktig: kjenner du prikking i fingrene etter to minutter, er den for stram. Kan du rotere håndleddet fritt, er den for løs. Teknikken tar en økt eller to å lære – se vår steg-for-steg-guide til å knyte boksebandasje.

Tommelen, den glemte skaden

Tommelen skades oftest i grappling og i klinsj, ikke i slag. Den blir hengende igjen i en gi, en shorts eller en arm, og bøyes bakover. Det finnes ikke utstyr som hindrer dette. Det som hjelper er å trene seg til å holde tommelen inntil hånden når du griper, og å bruke tape på en tommel som allerede har vært skadet.

Tenner og kjeve

En tannbeskytter beskytter mer enn tennene. Den demper støt gjennom kjeven og reduserer belastningen på kjeveleddet. Den er også det billigste forsikringsproduktet du eier, sett opp mot hva en tannlegeregning koster.

Den vanligste feilen er ikke å kjøpe for billig, men å ikke forme den riktig. En tannbeskytter som ikke er kokt og bitt ordentlig sitter løst, gjør det vanskelig å puste, og havner i bagen etter to økter. En tannbeskytter du ikke bruker, beskytter ingenting. Bruk fem minutter på tilpasningen – vi har en egen guide til å forme tannbeskytteren, og en oversikt over hvordan du velger riktig modell.

TOP TEN elastisk boksebandasje i sort, rullet opp
Hender – fra første økt

TOP TEN elastisk boksebandasje

Elastisk bandasje er enklest å få riktig for nye utøvere, fordi den tilpasser seg hånden. Trener du mye, er en lengre bandasje ofte bedre.

SAFEJAWZ INTRO tannbeskytter i transparent, sett skrått fra siden
Tenner – fra første kontakt

SAFEJAWZ INTRO

Enkel formbar modell som holder fint til trening. Har du tannregulering, må du ha en modell laget for regulering.

TOP TEN susp med utskiftbar cup og pustende mesh
Skritt – når du sparrer

TOP TEN susp med utskiftbar cup

Standardvalget: hard beskyttelse og et pustende feste som holder cupen på plass gjennom hele økta.

Ett hygienepoeng: tannbeskytteren skal skylles etter hver bruk og oppbevares i et etui med lufthull, ikke løst i bagen. Se alle tannbeskyttere og alle boksebandasjer.

Legger og vrist

Leggen er det stedet hvor to harde overflater møtes med full kraft. Ubeskyttet blokkering mot blokkering gir beinhinnebetennelse, som er en av de mest langvarige og kjedelige plagene i muay thai og kickboxing. Den kommer sakte, og den går sakte.

Leggbeskyttere brukes derfor ikke bare i sparring. Mange erfarne utøvere bruker dem også i harde parøvelser, nettopp fordi det er den akkumulerte belastningen over måneder som gir problemer, ikke enkelttreffene.

Passform betyr mer enn tykkelse. En beskytter som roterer rundt leggen når du blokkerer, gir null beskyttelse i det øyeblikket den trengs. Les vår guide til å velge leggbeskyttere, eller se utvalget av legg- og vristbeskyttere.

Skritt: utstyret ingen snakker om

Susp er det utstyret flest voksne nybegynnere hopper over, og det er en dårlig prioritering. Et uhell i skrittet er ikke bare smertefullt, det kan gi reell skade, og det skjer oftere enn folk tror i sparring med spark og knær.

For menn finnes det to hovedtyper. En mesh-susp med utskiftbar cup er standardvalget: du får hard beskyttelse og et pustende feste som holder cupen på plass. Alternativet er en integrert modell som sitter tettere og er enklere å bruke under kampshorts.

Kvinner trenger også skrittbeskyttelse i kampsporter med spark og knær. En susp laget for kvinner har en annen form og gir beskyttelse over bekkenbeinet i stedet for en cup. Mange klubber krever det ved sparring, og de fleste som prøver den slutter ikke å bruke den.

Se alle susper og skrittbeskyttere, eller hele utvalget av beskyttelsesutstyr til kampsport.

Oppvarming og belastning: det utstyr ikke løser

Godt utstyr forebygger akutte skader. Det gjør ingenting med belastningsskader, og det er belastningsskadene som holder flest folk borte fra matta over tid.

Den vanligste feilen hos nye utøvere er å gå fra null til fire økter i uka på to uker. Kroppen tåler det i en måned, og så begynner det å knirke i knær, hofter og akilles. Legg på maks én økt i uka, og hold det nivået i minst tre uker før du øker igjen.

Oppvarming trenger ikke være avansert. Fem til ti minutter der du får opp pulsen og beveger hofte, skulder og ankel gjennom fullt bevegelsesutslag holder. Det viktigste er at leddene har vært gjennom bevegelsen én gang i rolig tempo før du gjør den i full fart.

Restitusjon er den andre halvparten. Muskler blir sterkere i løpet av et par uker. Sener og leddbånd bruker måneder. Det er derfor du kan føle deg sterk lenge før kroppen faktisk tåler treningsmengden du legger på den.

Når du bør stå over en økt

Dette er den vanskeligste delen, fordi kampsportmiljøer belønner å møte opp. Men noen signaler bør du ta på alvor.

Stå over hvis du har smerte som endrer teknikken din. Kompenserer du for et vondt kne ved å sparke annerledes, bygger du inn en ny feil samtidig som du ikke lar det gamle gro. Stå også over ved skarp smerte i et ledd, i motsetning til den ømme, diffuse følelsen i en muskel.

Ved hodetreff finnes det ingen gråsone. Kjenner du deg uklar, kvalm eller lysømfintlig, er økta over – også hvis det gikk fint der og da. Her skal en trener eller lege ta avgjørelsen, ikke du selv.

Å stå over én økt koster deg ingenting. Å trene gjennom en skade koster deg gjerne to måneder.

Kort oppsummert

Beskyttelsesutstyr er billig sammenlignet med tid borte fra trening. Bandasje og tannbeskytter bør du ha fra første uke. Leggbeskyttere og susp kommer inn så snart du sparrer. Alt sammen er engangskjøp som varer i år.

Resten er vaner: varm opp, øk saktere enn du vil, og vær ærlig med deg selv om forskjellen på å være sliten og å være skadet.

Ofte stilte spørsmål om skadeforebygging

Hvilket beskyttelsesutstyr er viktigst å ha først?

Boksebandasje og tannbeskytter. Begge er rimelige, begge brukes fra første økt med kontakt, og begge forebygger skader som er dyre og langvarige. Leggbeskyttere og susp kommer inn når du begynner å sparre.

Må jeg bruke bandasje når jeg bare slår på sekk?

Ja, og særlig da. Sekkearbeid er der de fleste håndleddsskadene oppstår, fordi du slår hardt uten en partner som regulerer tempoet. Bandasjen låser håndleddet i riktig stilling.

Hvor ofte bør beskyttelsesutstyr byttes ut?

Når polstringen har blitt permanent sammenpresset, borrelåsen ikke lenger holder, eller utstyret ikke sitter som det gjorde da det var nytt. Tannbeskyttere bør byttes oftere enn folk tror – senest når den ikke lenger sitter fast av seg selv.

Kan jeg trene kampsport med en gammel skade?

Ofte ja, men snakk med treneren først, og vær konkret om hva du ikke kan gjøre. Gode klubber tilpasser øvelser. BJJ og teknisk kickboxing lar seg som regel tilpasse bedre enn hard sparring.

Beskytter hodebeskyttelse mot hjernerystelse?

Nei. Hjelm reduserer kutt, hevelser og treff mot ører og ansikt, men den stopper ikke akselerasjonen som gir hjernerystelse. Derfor er kontrollert sparring og fornuftige treningspartnere viktigere enn utstyret på dette punktet.

Hvor lang oppvarming trenger jeg?

Fem til ti minutter er nok for de fleste. Målet er å få opp pulsen og bevege hofte, skulder og ankel gjennom fullt bevegelsesutslag. Er du over 40 eller trener tidlig på morgenen, kan du trenge litt mer.